Stanley, Falklands Islands

Today we woke up with the ship approaching Stanley. A quick trip to the bow to watch for wildlife did not result in the hoped for siting of whales but two dolphins obliged by swimming just in front of the bow.

High winds stopped the ship from pulling alongside the quay and we had to wait until 13:15 before the green light was given to go to land using the zodiacs.

We walked along the main street, which is along the shore, to the post office to buy stamps and send a couple of postcards, then a visit to the Falklands War Memorial before visiting the museum and a couple more shops on the way back towards the landing jetty.

The next two days will be spent at sea on our way to South Georgia. Nice and easy days you think? WRONG! First obligatory meeting at 09:30 to learn about the rules for visiting South Georgia and Antarctica. If you don't attend you can't go ashore. Then at 14:30 is the next obligatory meeting to thoroughly, and we mean THOROUGHLY, clean all our gear, which means picking anything off that is remotely organic, even out of velcro, and vacuuming everything.👖🧣🧤🦺🖇️ Then at 16:00 it's the same with the boots, including using an unwound paperclip to remove any small particles or sand corns from the joins and cracks.🥾🥾

This is all to stop any movement and introduction of organisms, viruses etc from one area to another. So it's all very necessary and vital.🦠🦠🦠

Internet could get sketchy from here on so who knows when this and future updates are published.

The weather forecast is good until tomorrow evening when we are told things could get interesting.......🌊🌊🌬️🌬️🌊🚢 The ship was already rolling enough for glasses to slide on the dinner table this evening! It's all part of the expedition experience! 😆

En hel dag i Stanley

Ja det var det som sto på vår interne Hurtigruten app. Vi drømte om blå himmel, vindstille og den siste byen før Antarktis, og hele dagen på fast grunn. Men slik ble det ikke. Det kjente vi før vi sto opp, vi rullet nærmere hverandre i senga enn vi vanligvis gjør i sovende stilling, og det var flere skritt frem og tilbake i lugaren i oppegående stilling. Utenfor var det grått og vått og Tessa, expedisjonslederen kom over høytaleren og fortalte at kapteinen hadde møte med bryggesjefen i Stanley om mente det var uforsvarlig for oss og legge til, og heller ikke trygt å gå i land i zodiacene. Så hele formiddagen var det aktivitet på ledernivå for å roe værgudene. Vi koste oss ombord, så på været og tar det som det kommer, vi er tross alt på ekspedisjon.

Men kl 13:15 er Tessa tilbake med godt nytt, vi ser at værgudene er med oss og turistattraksjoer og souvenirer butikker i Stanley toer sine hender. 164 turister flokker kjøpelysten til en by med kun 2000 innbyggere er god business for de. En vindfull men frisk opplevelse på land, lite å se, lite og kjøpe, men vi hadde fått fortalt om den spesielle puben Globe. Så den som ikke fant noe å kjøpe kunne vandre dit for en pint. Der dukket vi opp i flokk, men de fleste kom like fort ut igjen, der tok de bare cash🥴, og hvem har cash i disse dager. Nei det er ikke turistvennlig. I dårlig ruskevær kunne mange sittet der i 2 timer i steden for å vandre rundt til ingen ting. Men at det er engelsk her, er man blind for ikke å se. Husene er i engelsk stil, 95% av bilene og også menneskene.

På vei ned til zodiacs ser vi to herlige skapninger som tar livet som det kommer, det er to Sør Amerikanske sjøløver som har funnet roen på bryggen og poserer så vakkert for oss. Herlige og kraftige dyr.

Vi får en rolig ettermiddag, som vi trenger, og ut fra lugar vinduet vet utseiling fra Stanley er det blå himmel igjen, men bølgene tar seg opp til middagstid så hu og hei hvor vi sjangler oss opp til middag. Blir jo nesten nektet adgang i døra pga ganglaget😂🤣🤸💃. Ved vinduet ser vi ut over et hav av blå sjø og bølger.

Her på Hurtigruten er det ansatte fra mange land, men også fra mange steder i Norge. I går utenfor lugaren kom Remi gående, som vi hadde vekslet noen ord med før. Etter litt frem og tilbake kom vi jo i prat om hvor i Norge osv, Jo da Remi er fra Grue og jeg fra Flisa og vi ga oss "enne over". Han hadde flyttet derfra som 19 åring, men dialekta satt ikke langt inne og det var sååå kult. Her, på sørlige halvkule, med kun få nordmenn finner jeg sjefsoffiser Remi fra Kirkenær, og føler meg helt trygg på at dette skal gå fint. Vi syns det ruller mye i kveld, men Remi har kommet med noen interne opplysninger, at det er i morgen kveld det skjer. Været er ikke lovende, men som han sier, en del av ekspedisjonen og opplevelsen😀.

Nå er det natt, vi har nok med å komme oss fra seng til badet på stående bein, og skal

rulle mer sammen i natt, så hva skjer videre blir en fortsettelse i morgen, da vi forøvrig har fullt opplegg her på båten for å klargjøre alt utstyr før iland stigning på Sør Georgia. Jeg stoler på Sjefsoffiser Remi, og ruller meg i seng, der Al allerede venter😉😴😅